Barne- og familiedepartementet sendte torsdag 22. juni ut det såkalte «grønnvaskingsdirektivet» på høring med frist 1. september 2023.
Forslaget fra Europaparlamentet handler om regulering av påstander og merker relatert til miljøeffekter av produkter eller virksomheter. Dette skjer i lys av undersøkelser som viser at en stor andel av miljøpåstander er villedende, vage eller uverifiserte. Det gjelder ikke minst emballasje og emballerte produkter. Direktivet foreslår at miljøpåstander og -merker skal støttes og verifiseres av en uavhengig tredjepart før de blir brukt.
HENSIKTEN ER Å SIKRE BEDRE OG MER KORREKT MILJØINFORMASJON TIL FORBRUKERNE SLIK AT DE KAN VELGE MER BÆREKRAFTIGE OG SIRKULÆRE PRODUKTER OG TJENESTER
Direktivets omfang er definert i Artikkel 1, og det gjelder for næringsdrivendes handelspraksis overfor forbrukere: definisjoner, minstekrav til støtte for miljøpåstander og miljømerker samt krav om vitenskapelig dokumentasjon og livssyklusanalyse.
Det omfatter også tilleggskrav for sammenlignende påstander (Art. 4), krav til kommunikasjon av påstander (Art. 5), og bestemmelser for å sikre at produktsammenligninger ikke er villedende (Art. 6).
Miljømerker skal oppfylle kravene og verifiseres i henhold til artiklene 3-6 og 10-11 (Art. 7).
Art. 8 setter mer detaljerte krav til miljømerkeordninger, inkludert krav som sikrer åpenhet, teknisk ekspertise, klageordninger og håndtering av brudd på vilkårene. Målet er å redusere antallet merkeordninger.
Artiklene 8 til 17 i det foreslåtte grønnvaskingsdirektivet adresserer implementering, verifisering og håndheving av direktivet.
Nasjonale, regionale eller private merkeordninger etablert før gjennomføringsfristen for direktivet kan fortsette, så lenge de oppfyller kravene i direktivet. Nye ordninger vil trenge godkjenning og skal tilføre betydelig merverdi og støtte grønn omstilling for små og mellomstore bedrifter (Art. 8).
Næringsdrivende må oppdatere informasjonen som støtter deres påstander minst hvert 5. år (Art.9).
Dokumentasjon og kommunikasjon av miljøpåstander og miljømerker må verifiseres av en uavhengig tredjepart (Art. 10).
Medlemslandene skal etablere tiltak for å hjelpe små og mellomstore bedrifter (Art. 12) og utpeke myndigheter for håndheving av direktivet (Art. 13-15).
Direktivet tillater klager på brudd på regelverket og setter krav til sanksjoner ved brudd (Art. 16-17). Artiklene 18 til 24 fastsetter prosedyrer for utveksling av informasjon, overvåkning, evaluering og inkluderer direktivet i eksisterende rettsakter.
LENKE TIL HØRINGEN
